Sammendrag

Luftfartsloven stiller krav til luftfartøyers nasjonalitet for adgang til luftfart i Norge. Denne artikkelen undersøker om nasjonalitetskravet praktiseres på en måte som er forenlig med reglene om diskriminerings- og restriksjonsforbud i EØS-avtalens hoveddel og med EU-rettslig luftfartslovgivning innlemmet i EØS-avtalens vedlegg. Oppmerksomheten er rettet mot kommersiell luftfart omfattet av forordning (EF) nr. 1008/2008 (lufttransportforordningen). Rettsakten er gjennomført i den norske lufttransportforskriften med supplerende særbestemmelser, som blant annet begrenser hvor lenge et norsk luftfartsselskap kan leie inn et luftfartøy registrert i en annen EØS-stat. Begrensningen kan gi konkurransemessige skjevheter og hindre fri bevegelighet av tjenester. Studien avdekker holdepunkter for at den norske forskriften etter sin ordlyd er uforenlig med lufttransportforordningen. Videre indikerer undersøkelsen at forvaltningen ikke har gitt EØS-retten tilstrekkelig gjennomslag i praksis.