Forord

Denne avhandlingen ble skrevet som en 30 studiepoengs masteroppgave ved Universitetet i Bergen. Avhandlingen publiseres i stor grad slik den forelå til sensur juni 2025, og bygger på regelverket som gjaldt per 12. mai 2025.

Føre-var-prinsippets betydning i Mattilsynets myndighetsutøvelse ligger i skjæringspunktet mellom EØS-rett, forvaltningsrett og akvakulturrett, og er av stor praktisk og næringspolitisk betydning. Denne tverrfaglige dimensjonen gjorde temaet særlig interessant å fordype seg i.

Det er flere som fortjener en takk. Først og fremst min veileder, Tron Løkken Sundet, for en pedagogisk og stødig veiledning gjennom hele prosessen. En særlig takk må rettes til professor Finn Arnesen for grundige og konstruktive tilbakemeldinger knyttet til fremstillingen og EØS-rettslig metode. Jeg vil også takke Heidi Ann Vestvik-Bruknapp for å ha inspirert meg til å skrive om avhandlingens tema, og for gode innspill underveis.

Videre vil jeg takke BAHR og kontoret i Bergen for et hyggelig og sosialt miljø som gjorde skriveprosessen til en god opplevelse. Spesielt vil jeg takke Mari Sørensen Aksnes som har vært en verdifull samtalepartner i de akvakulturrettslige delene av avhandlingen, og Knut Emil Johannessen Lie for gjennomlesning og oppmuntring.

Til slutt vil jeg takke venner og familie for støtte, motivasjon og korrekturlesning.

Bergen, mars 2026

Hedda Liset Anderssen