5 Oppsummering og avsluttende betraktninger
Jeg har i denne oppgaven foretatt en rettsdogmatisk analyse av deltakerloven § 5 første og andre ledd. Analysen viser viktigheten av hensynet til norsk kontroll, og at dette utfordres av hensynet til fiskerinæringens økonomiske vekst, og idealet om at rettsreglene skal være allment tilgjengelige. Nasjonalitetskravet står urokkelig i fiskerilovgivningen, selv om næringsaktører og EU-institusjonene er kritiske til det. Oppgaven viser likevel at nasjonalitetskravet bidrar til å ivareta norske fiskeriinteresser, og har gjort at fiskerinæringen kommer den norske befolkningen til gode.
Samtidig skaper nasjonalitetskravet interessante juridiske diskusjoner. Ordlyden gir ikke alltid svar på hva nasjonalitetskravet egentlig innebærer. Dette krever oversikt over deltakerloven selv, og den alminnelige selskapsretten. Dermed må flere ulike lover og deres forarbeider, ses i sammenheng for å fastlegge vilkårenes innhold. Dette gjør rettsreglene mindre tilgjengelige og kompliserte. Videre har vi sett at forvaltningen praktiserer nasjonalitetskravet strengt – om ikke for strengt. Norske myndigheter har vidt handlingsrom når det kommer til å regulere hvordan et selskap skal struktureres, finansieres og drives for at nasjonalitetskravet skal innfris. Hver sak vurderes konkret, men skal samtidig likebehandles med andre lignende saker. Forvaltningen må balansere hensynet til forutberegnelighet for fiskerinæringen, mot hensynet til norske myndigheters kontrollbehov. Hensynsavveiningen må skje innenfor det rettslige rammeverket deltakerloven oppstiller, og ikke minst innenfor reservasjonen mot EØS-avtalen. Etter mitt syn befinner forvaltningspraksisen seg i en gråsone når det kommer til håndhevelsen av nasjonalitetskravet, og rekkevidden til reservasjonen mot EØS-avtalen. I tillegg er det uheldig at forvaltningens vedtak om deltakerloven § 5 ikke er overprøvd av domstolene.
Derfor er det ikke overraskendeat nasjonalitetskravet er et tilbakevendende tema i fiskerinæringen. For å imøtekomme motstanderne av nasjonalitetskravet, kan det være aktuelt å revurdere spørsmålet om dispensasjonsadgang, eller å øke overprøvingen av forvaltningens praksis av bestemmelsen. Selv mener jeg analysen viser at det er behov for å vurdere nasjonalitetskravet på nytt, hvor formålstjenlig det er, og hvordan bestemmelsen skal tolkes.