2.2 Frivillige avtaler
Når tiltakshaver forsøker å sikre råderett over grunnen gjennom frivillige avtaler, er det særlig to former for avtaler som er relevante. Den første er avtale om overdragelse av eiendomsretten. Ved en slik overdragelse trer tiltakshaveren inn i grunneierens posisjon og får full eiendomsrett til arealet, med de begrensninger som måtte følge av eventuelle eksisterende servitutter.
Den andre aktuelle avtaleformen er langvarig leie av grunnen, ofte omtalt som tomteleie.(1) Skarvang (2024) § 1 note 3 Tomteleie er en type leieavtale hvor formålet ikke er boligoppføring, og må dermed skilles fra tomtefeste etter lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste (tomtefesteloven). Formålet med begrepsbruken er å unngå bruk av tomtefestelovens særregler som gjelder ved festeforhold til bolig- og fritidstomter.(2) Skarvang (2024) § 1 note 3 Avtaler om bruksrett, eksempelvis gjennom servitutter, vil som hovedregel ikke være tilstrekkelig for å etablere rettslig grunnlag for plassering og drift av vindturbiner. Årsaken er at en bruksrett som gir en generell disposisjonsrett over grunnen, faller utenfor servituttlovens virkeområde, jf. lov 29. november 1968 nr. 1 om særlege rettar over framand eigedom (servituttlova) § 1 første ledd annet punktum. I slike tilfeller vil det i realiteten være tale om tomteleie, og avtalen må behandles deretter.