2.3 Ekspropriasjon
Hvis tiltakshaver ikke lykkes i å inngå frivillig avtale med grunneier om eiendomsoverdragelse eller tomteleie, vil ekspropriasjon være den eneste gjenværende rettslige muligheten for å få tilgang til det aktuelle arealet. Hjemmel for ekspropriasjon følger av lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom (oreigningslova). I § 1 defineres ekspropriasjon som tvungen overtakelse av eiendomsrett, eller bruks- eller servituttrettigheter knyttet til fast eiendom.
Oreigningslova § 2 første ledd gir en uttømmende oversikt over hvilke formål som kan gi grunnlag for ekspropriasjon. Hjemmelen for ekspropriasjon til vindkraftformål fremgår av nr. 19, som åpner for at det kan eksproprieres grunn så langt det trengs til blant annet vindkraftverk og andre elektriske anlegg. Annet ledd oppstiller det skjønnsmessige ekspropriasjonsvilkåret om at vedtaket ikke kan fattes uten at det må regnes med at inngrepet «tvillaust» er til «meir gagn enn skade». I dommen inntatt i Rt. 2009 s. 1142 klargjør førstvoterende at ordet «tvillaust» trekker i regning av at det er et krav om at «avveiningen skal være uten tvil».(1) Rt. 2009 s. 1142, avsnitt 29 Selv om bestemmelsen oppstiller et beviskrav, kreves det ikke at tiltaket kan begrunnes i en kvalifisert interesseovervekt.(2) Rt. 2009 s. 1142, avsnitt 39 Vanlig interesseovervekt vil være tilstrekkelig. I utgangspunktet kreves det derfor forholdsvis klare holdepunkter for at ekspropriasjonsinngrepet vil være til mer gagn enn skade.
På den annen side uttalte annenvoterende, på vegne av flertallet i Rt. 1998 s. 416, at selv om vilkåret om at ekspropriasjonstiltaket «tvillaust» må være til «meir gagn enn skade» også gjelder ved ekspropriasjonvedtak som fattes for å gjennomføre reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven, vil det normalt ikke være «plass for en selvstendig vurdering av inngrepets nødvendighet og forholdsmessighet». Årsaken var at «slike vurderinger er foretatt i forbindelse med vedtakelse av den plan det eksproprieres etter».(3) Rt. 1998 s. 416, s. 422 Det er kun i tilfeller hvor det foreligger «så spesielle forhold» at kommunen likevel skal foreta en nærmere vurdering av nødvendigheten av å ekspropriere i det konkrete tilfellet.(4) Rt. 1998 s. 416, s. 422 For de tilfeller det eksproprieres for å gjennomføre en reguleringsplan fastsatt etter plan- og bygningsloven anser Høyesterett det som at en tvillaust-vurdering etter oreigningslova § 2 annet ledd vil være overflødig fordi de samme vurderingene ble foretatt når reguleringsplanen ble vedtatt. Unntaket er altså bare dersom det foreligger «så spesielle forhold» at kommunen likevel burde gjøre en eksplisitt tvillaust-vurdering etter oreigningslova § 2 annet ledd. Hva som utgjør slike «så spesielle forhold» drøftes ikke nærmere i avgjørelsen.
Som det vil komme frem av kapittel 3, er det i konsesjonsprosessen for vindkraftverk et vilkår at tiltaket er planavklart etter plan- og bygningsloven.(5) Energiloven § 2-2 første ledd tredje punktum og plan- og bygningsloven. § 12-1 tredje ledd fjerde punktum Planavklaringen skal skje i form av områderegulering i tråd med plan- og bygningsloven kapittel 12. Dette innebærer at det normalt ikke vil være plass til en selvstendig tvillaust-vurdering etter oreigningslova § 2 annet ledd, ettersom ekspropriasjonsvedtaket fattes for å gjennomføre en reguleringsplan etter plan- og bygningsloven.(6) Rt. 1998 s. 416, s. 422 Det er derfor viktig at kommunen foretar grundige og gjennomtenkte avveininger når det utarbeides områderegulering til vindkraftverk etter plan- og bygningsloven. Dette er avgjørende for at vilkåret i oreigningslova § 2 annet ledd skal være oppfylt. Selv om gyldigheten av ekspropriasjonsvedtaket vil kunne prøves av domstolene, vil prøvingsadgangen være begrenset. Selve interesseavveiningen har domstolene begrenset adgang til å overprøve.(7) Reiten (2024) § 2 note 4 Det konkrete skjønnet «prøves ikke utover en kontroll av om skjønnet er tilstrekkelig bredt og saklig, og at resultatet ikke fremstår som åpenbart urimelig».(8) Rt. 2012 s. 1985, avsnitt 142