MarIus

4.2.1 Utlysning og inndeling av områder i blokker

Hovedregelen er at Kongen skal utlyse området som det søkes utvinningstillatelse i, før tillatelse kan tildeles, jf. havbunnsmineralloven § 4-1 tredje ledd første punktum. Utlysning innebærer en offentlig innbydelse til å søke om utvinningstillatelse for et spesifisert område, med en angitt søknadsfrist.(1) Prop.106 L (2017–2018) s. 61. Formålet med prosessen er å legge til rette for størst mulig konkurranse mellom søkerne, samtidig som den skal sikre at det selskapet som samlet sett vurderes som best egnet, tildeles utvinningstillatelsen.

Forarbeidene understreker at utlysningen skal ta hensyn til eksisterende rettighetshavere, som for eksempel innehavere av undersøkelsestillatelser eller tillatelser etter annet lovverk.(2) Prop.106 L (2017–2018) s. 61. Utlysningen skaper notoritet ved å gjøre offentlig kjent at området kan bli gjenstand for en prosess som potensielt kan lede til tildeling av utvinningstillatelse. Dette gir både rettighetshavere og potensielle søkere nødvendige forutsetninger for å forberede seg, og bidrar til å sikre åpenhet og forutsigbarhet i tildelingssystemet. Kongen kan imidlertid kun utlyse områder som ligger innenfor den delen av sokkelen som er åpnet for mineralvirksomhet, jf. § 2-3.

Utlysningen skal inneholde informasjon om kriteriene for tildeling av utvinningstillatelse, samt de frister og vilkår som gjelder, jf. § 4-1 tredje ledd andre punktum. Forarbeidene presiserer at «[r]elevante kriterier kan blant annet være søkerens finansielle styrke, teknologiske kunnskap, forslag til utvinningsløsninger og geologisk forståelse for området.»(3) Prop.106 L (2017–2018) s. 61. Videre «kan det også legges vekt på andre saklige og objektive kriterier, eksempelvis hensynet til nasjonal sikkerhet, folkehelse og miljøvern». Disse momentene utgjør sentrale elementer i vurderingen av hvem som er best egnet til å få tillatelse. Kravet om at utlysningen skal spesifisere tildelingskriterier, frister og vilkår er essensielt for å sikre en transparent og forutsigbar prosess. Det gir søkerne et tydelig rammeverk for hva som kreves, og gjør det mulig for dem å tilpasse sine søknader deretter. I tillegg bidrar det til en mer effektiv behandling og reduserer risikoen for misforståelser og tvister.

De formelle kravene til utlysning kan i enkelte tilfeller fravikes. I henhold til § 4-1 tredje ledd tredje punktum kan Kongen i «særlige tilfeller» tildele en utvinningstillatelse uten forutgående utlysning. Ordlyden indikerer at det kreves spesielle omstendigheter, og at terskelen for å fravike kravet om utlysning er høy. Forarbeidene nevner situasjoner der unntak kan være aktuelt, som i oppstartsfasen når «det åpenbart ikke er grunnlag for konkurranse på grunn av kjent aktørbilde».(4) Prop.106 L (2017–2018) s. 62, som resten av avsnittet bygger på. Unntaket kan også være relevant for mindre mineralforekomster med begrenset økonomisk verdi, eller ved behov for tilleggsareal til en eksisterende utvinning. Videre åpner forarbeidene for at Kongen kan tildele en tillatelse direkte dersom området har vært utlyst uten interesse, forutsatt at tildelingen skjer innen rimelig tid. Begrunnelsen for unntaket er ønsket om smidig og effektiv ressursforvaltning, særlig når det er åpenbart at konkurranse ikke vil oppstå, eller når det er behov for å tildele tillatelser til områder med lav økonomisk verdi eller tilleggsarealer.

Utlyste områder skal angis med geografiske koordinater, jf. § 4-1 tredje ledd fjerde punktum. Femte ledd bestemmer at «[k]oordinatene fastsettes i samsvar med petroleumsloven § 3-2.» I henhold til denne bestemmelsen inndeles sjøområdene innenfor kontinentalsokkelens yttergrense i blokker. Inndelingen har som formål å «gi en hensiktsmessig identifikasjon og angivelse av områdene ved utlysning av utvinningstillatelser».(5) Alvik (2023) petroleumsloven § 3-2 note 1. Forarbeidene understreker at blokkinndelingen primært er et praktisk referansesystem, snarere enn en fast struktur.(6) Prop.106 L (2017–2018) s. 62, som resten av avsnittet bygger på. Dette innebærer at Kongen kan tildele områder som ikke nødvendigvis følger blokkinndelingen, noe som gir fleksibilitet – særlig fordi mange undersjøiske formasjoner og rygger ikke passer inn i standardiserte blokker. Forarbeidene presiserer at det også kan være aktuelt med mineralvirksomhet på deler av kontinentalsokkelen som ennå ikke er inndelt i blokker.

4.2.2 Hvilke krav stilles til søknaden?

Havbunnsmineralloven § 4-2 første ledd spesifiserer hvilke opplysninger som må inngå i en søknad om utvinningstillatelse. Det fremgår av bestemmelsen at søknaden «skal» redegjøre for: (i) informasjon om mineralforekomster i området, (ii) hvilke mineraler som planlegges utvunnet, (iii) eventuelt kjente ressurspotensialer, (iv) det geografiske området som ønskes omfattet av tillatelsen, (v) søkerens finansielle evne, (vi) teknologisk kompetanse og gjennomføringsevne, (vii) den foreslåtte utbyggingsløsningen, samt (viii) annen relevant informasjon som er nødvendig for behandlingen av søknaden.

Utrykket «skal» tilsier at de nevnte punktene er ufravikelige minstekrav som en søknad om utvinningstillatelse må inneholde. Hensikten er å gi myndighetene nødvendige opplysninger – særlig om aktørenes egnethet og kvalifikasjoner – slik at alle søkere kan vurderes i sammenheng, og saken kan behandles helhetlig og forsvarlig. Utlysningen og søknadsprosessen skal legge til rette for konkurranse mellom aktørene, slik at det selskapet som totalt sett anses best egnet, vinner frem. Krav om mer detaljerte opplysninger knyttet til det konkrete utvinningsprosjektet aktualiseres først på et senere stadium, som ved behandlingen av utvinningsplaner etter § 4-4. Se nærmere utdyping av dette nedenfor i kap. 5, pkt. 5.2.

I denne sammenheng er det verdt å merke seg at uttrykket «redegjøre» i § 4-2 første ledd er vagt formulert, og gir et visst tolkningsrom for hvilke og hvor detaljerte opplysninger som må gis. Formuleringen innebærer ikke nødvendigvis at alle detaljer må foreligge ved søknadens fremleggelse, men at det gis en redegjørelse som gir et forsvarlig grunnlag for en første vurdering, med mulighet for mer utfyllende informasjon på et senere stadium. Dette er i samsvar med den trinnvise prosessen som ligger til grunn for havbunnsmineralloven – hvor informasjon og vurderinger utdypes gradvis etter hvert som prosjektet modnes – tilsvarende ordningen etter petroleumsloven.

Forarbeidene presiserer at kravet om redegjørelse for identifiserte mineralforekomster forutsetter at slike forhold er kjent.(7) Prop.106 L (2017–2018) pkt. 7.6.3. Dersom slik informasjon ikke foreligger, vil søknaden fortsatt bli behandlet. Denne tilnærmingen bidrar til å unngå urimelige krav i en tidlig og usikker fase, og legger til rette for en fleksibel og praktisk vurdering. Uttrykket «all annen informasjon som er nødvendig» i § 4-2 indikerer at opplistingen i bestemmelsen ikke er uttømmende. Søknaden må derfor tilpasses for å gi et helhetlig og forsvarlig bilde av den aktuelle aktøren og andre relevante faktorer. Departementet kan i medhold av § 4-2 annet ledd fastsette nærmere krav til søknadens innhold i forskrift, men slike krav er ennå ikke vedtatt.