1.1 Tema og problemstilling
Denne avhandlingen analyserer vilkårene for utvinningstillatelser og godkjenning av utvinningsplaner etter havbunnsmineralloven(1) Lov 22. mars 2019 nr. 7 om mineralvirksomhet på kontinentalsokkelen., jf. §§ 4-1 og 4-4. Hovedproblemstillingen er: Hvilke krav må være oppfylt for at myndighetene kan treffe beslutning om tildeling av utvinningstillatelser og godkjenning av utvinningsplaner? En sentral underproblemstilling er i hvilken grad myndighetenes beslutninger er underlagt skjønn, og hvilke rammer forvaltningen må operere innenfor. Avhandlingen vil derfor primært fokusere på myndighetenes plikter og skjønnsutøvelse i beslutningsprosessene.
Flere kriterier må være oppfylt før myndighetene kan fatte vedtak om tildeling av utvinningstillatelse og godkjenning av utvinningsplan, herunder prosessuelle, materielle og personelle krav. Myndighetene har ansvar for å sikre at disse kravene er ivaretatt på de relevante stadiene i prosessen, før endelig vedtak treffes. Rettighetshaveren spiller en sentral rolle ved å legge frem nødvendige søknader og dokumentasjon som grunnlag for en forsvarlig beslutning.
Den mest sentrale tillatelsen er utvinningstillatelsen, ofte omtalt som «selve konsesjonen» i teorien.(2) Alvik (2023) petroleumsloven § 3-3 note 1. For rettighetshaveren representerer denne en betydelig økonomisk interesse og kan innebære en beskyttet rettsposisjon.(3) Den europeiske menneskerettskonvensjonen første tilleggsprotokoll artikkel 1 (EMK P1-1). Tillatelsessystemet utgjør samtidig et sentralt virkemiddel for myndighetenes styring og kontroll med ressursutnyttelsen på kontinentalsokkelen.