1.4 Metode
Avhandlingen benytter en rettsdogmatisk tilnærming, der havbunnsminerallovens ordlyd, forarbeider, formål og andre relevante rettskilder brukes for å analysere, fastslå og systematisere gjeldende rett. Rettskildebildet innen havbunnsmineralvirksomhet skiller seg imidlertid fra mer etablerte områder som petroleumsretten, da dette er en ny næring med begrenset praksis og rettskildemateriale. Havbunnsmineralloven har vært i kraft siden 2019, men har foreløpig ikke resultert i tildeling av undersøkelses- eller utvinningstillatelser, og det finnes derfor ingen rettspraksis eller forvaltningspraksis knyttet til disse fasene. Det finnes også begrenset juridisk litteratur om reguleringen av mineralvirksomhet på havbunnen. Til sammenligning er petroleumsretten grundig behandlet i litteraturen, noe som kan være relevant der regelverket er sammenfallende.
Forarbeidene til havbunnsmineralloven viser dessuten at loven er nært knyttet til petroleumsloven(1) Lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet., med flere bestemmelser som bygger på tilsvarende regler i petroleumsretten. Når forarbeidene eksplisitt henviser til petroleumsloven som modell, kan rettskildefaktorer fra petroleumsretten være relevante ved tolkningen av havbunnsmineralloven. Også rettspraksis knyttet til petroleumsloven kan da få betydning ved tolkning av tilsvarende bestemmelser i havbunnsmineralloven. Samtidig må vekten av slike rettskildefaktorer vurderes kritisk, ettersom havbunnsmineralvirksomhet kan reise andre miljømessige utfordringer enn petroleumsvirksomhet. For eksempel er risikoen for miljøskader ved utvinning av havbunnsmineraler mindre dokumentert, noe som kan tilsi behov for alternative tilnærminger til risikohåndtering. Det kan derfor være grunnlag for å tolke bestemmelser med lik ordlyd ulikt, dersom de faktiske forholdene rundt virksomhetene skiller seg vesentlig.
Folkerettslige kilder kan ha betydning for innholdet og rekkevidden av myndighetenes plikter etter havbunnsmineralloven. Avhandlingen gir derfor en kort oversikt over de mest relevante kildene, men går ikke nærmere inn på tolkning eller anvendelse av disse. Ved tolkning av Grunnlovens bestemmelser benyttes samme tilnærming som ved vanlig lovtolkning.(2) A.P. Høgberg og B.M. Høgberg (2013) pkt. 2. Ordlyden danner utgangspunktet, men den må suppleres med andre rettskildefaktorer.(3) HR-2020-2472-P avsn. 84. Når grunnlovsforarbeidene er gamle, sprikende eller knyttet til bestemmelser som senere er blitt endret, er det delte meninger i teorien om hvilken vekt de skal tillegges i rettsanvendelsen.(4) Thengs (2017) pkt. 3.1. En inngående behandling av forarbeidene til Grunnloven forutsetter en mer omfattende analyse enn denne fremstillingen gir rom for.