1.3 Hva forstås med havbunnsmineraler?
Begrepet «havbunnsmineraler» er ikke nærmere definert i havbunnsmineralloven. Lovens forarbeider definerer mineraler som «naturlig forekommende grunnstoffer og kjemiske forbindelser som har karakteristiske fysiske egenskaper som f.eks. krystallform, farge, strekfarge, glans, hardhet, spaltbarhet, brudd, densitet og optiske forhold».(1) Prop.106 L (2017–2018) pkt. 2.2.1. Mineralforekomster på havbunnen deles inn i tre kategorier: mangannoduler, manganskorper og sulfider. Disse er flermetalliske og ligger på store dyp, ofte mellom 1500 til 6000 meter. På norsk sokkel er det kun påvist manganskorper og sulfider, mens mangannoduler ikke har blitt funnet.(2) Sokkeldirektoratet (2023) s. 1.
Bildet til venstre viser en prøve av manganskorpe fra Jan Mayen-ryggen. Bildet til høyre viser en sulfidprøve, en malakittutfelling.
Begge bilder er hentet fra Sokkeldirektoratet.
Flermetalliske manganskorper er dannet ved at ulike metaller er utfelt fra havvannet ved oksidasjon, som fester seg på underlag av fast fjell. Større forekomster er et resultat av at det har bygget seg opp sedimenter over lang tid, noe som er avhengig av geografiske forhold og metallforekomster i vannmassene. Flermetalliske skorper inneholder oftest mangan og jern, men andre metaller kan også forekomme, som for eksempel, kobolt, nikkel, kopper, litium, scandium og andre sjeldne metaller.(3) Prop.106 L (2017-2018) pkt. 2.2.4. De aktuelle mineralforekomstene antas å ligge på havdyp mellom 1500 og 2500 meter.
Flermetalliske sulfider består av ulike kombinasjoner av metaller som gull, sølv, bly, sink, barium, kobber og kobolt, hvorav flere finnes i forekomster på land i Norge. Sulfider dannes også langs den undersjøiske, vulkanske fjellryggen mellom Norge og Grønland, ved at sjøvann trenger inn i magmakamre under havbunnen og varmes opp til rundt 300 grader.(4) Sokkeldirektoratet (2024). Under slike temperaturforhold løses metaller ut av bergartene og felles ut, noe som resulterer i dannelsen av sulfider. Disse kan bygge seg opp i karakteristiske skorsteinslignende strukturer, som over tid kollapser og danner grushauger på havbunnen. Sokkeldirektoratet har gjennomført undersøkelser av disse forekomstene. Mineralforekomstene oppsto opprinnelig langs spredningsrygger på havbunnen, hvor hydrotermale prosesser avsatte metaller. Under den kaledonske fjellkjededannelsen for om lag 430 millioner år siden ble deler av disse avsetningene forskjøvet og innlemmet i kontinentalskorpen.(5) Prop.106 L (2017–2018) pkt. 2.2.2.
Det er store økonomiske interesser knyttet til funn av flermetalliske manganskorper og sulfider, ettersom slike forekomster anses som essensielle for samfunnets teknologiske utvikling og ressursberedskap. Flere av metallene er også kategorisert som kritiske mineraler i EU-kommisjonens liste fra 2023.(6) European Commission (u.å.)