1.1 Rettslige utfordringer ved nasjonalitetskravet: Problemstilling, aktualitet og avgrensing
Norges viltlevende marine ressurser tilfaller den norske befolkningen.(1) Lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 2. Høsting av marine ressurser, herunder fiske i ervervsøyemed, er imidlertid begrenset.(2) Lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 3 første ledd, jf. § 4 første ledd. Fiskerinæringen er underlagt strenge regler og kontrollvirksomhet fra norske myndigheter.(3) Deltakerloven § 4. Én av bærebjelkene bak dette, er nasjonalitetskravet i deltakerloven § 5.(4) Ordene ‘nasjonalitetskravet’ og ‘deltakerloven § 5’ brukes om hverandre. Nasjonalitetskravet sørger for at fiskeflåten i all hovedsak er norskeid. I oppgaven skal jeg analysere når utenlandske eierinteresser har sterk nok tilknytning til Norge til å innfri nasjonalitetskravet. Herunder skal jeg først analysere nasjonalitetskravets forhold til EU- og EØS-retten. Deretter skal jeg analysere de ulike tolkningsspørsmålene vilkårene i bestemmelsen reiser, og undersøke hvordan forvaltningen håndhever nasjonalitetskravet.
Sjømatnæringen har utviklet seg til å bli den nest største eksportnæringen i Norge etter petroleumsbransjen.(5) Innovasjon Norge (2025). Fiskeflåten består i dag av store fiskefartøy som fisker med både norske og internasjonale kvoter, hvor fangsten omsettes på et internasjonalt marked. Parallelt med utviklingen har internasjonale organisasjoner, spesielt Den Europeiske Union (EU) og World Trade Organization (WTO), utarbeidet spillereglene for sjømatnæringen. Et eksempel er de fire frihetene som gjelder i EU og EØS. Til tross for spillereglene, opererer Norge med et nasjonalitetskrav som i stor grad avskjærer utenlandske eierinteresser fra den norske fiskeflåten.
Et høyaktuelt eksempel er Aker Qrill Company-saken (tidligere Aker Biomarine).(6) Se Furuset, Anders «Flere krevde svar om Akers krillsalg – nå har selskapet svart», Fiskeribladet, 1. oktober 2025, https://www.fiskeribladet.no/fiskeri/flere-krevde-svar-om-akers-krillsalg-na-har-selskapet-svart/2-1-1879538, (hentet 11. november 2025), og Nilsen, Silje Helene og Anders Furuset, «Bråk rundt Røkkes planlagte milliardsalg», Dagens Næringsliv, 25. august 2024, https://www.dn.no/fiske/krill/aker-biomarine/kjell-inge-rokke/brak-rundt-rokkes-planlagte-milliardsalg/2-1-1697864, (hentet 11. november 2025). Kjernen i saken er at Aker Qrill Company angivelig har solgt 60% av virksomheten til et amerikansk selskap. Dersom Nærings- og fiskeridepartementet konkluderer med at dette stemmer, har Aker Qrill Company brutt reglene i deltakerloven § 5. I bekreftende fall mister selskapet ervervstillatelsen til fiskefartøyene, inntil eierskapet korrigeres i tråd med nasjonalitetskravet.(7) Deltakerloven § 11 første ledd bokstav a. Saken viser problemene nasjonalitetskravet skaper for fiskerinæringen.
Flere rettsområder opererer med et nasjonalitetskrav, blant annet fiskerinæringen og petroleumsnæringen.(8) Lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet (petroleumsloven) § 3-3 andre ledd. Et nasjonalitetskrav er et sett grunnvilkår, her kalt tilknytningskriterier, som må oppfylles for å konstatere at en fysisk eller juridisk person har sterk nok tilknytning til en stat. Formålet er å sikre nasjonal kontroll over rettssubjektet, og norske fiskeriinteresser. Hva gjelder fiskeri, er det forvaltningen som vurderer om tilknytningskriteriene er innfridd, og eventuelt gir ervervstillatelse.(9) Deltakerloven § 4 første ledd. Opprinnelig var det Nærings- og fiskeridepartementet som hadde denne kompetansen.(10) Deltakerloven § 4 første ledd første punktum. I dag er det Fiskeridirektoratet som fatter vedtak om ervervstillatelse med kompetanse gitt i forskrift.(11) Forskrift 17. juni 2005 nr. 607 om delegering av myndighet til Fiskeridirektoratet etter deltakerloven. Forskriftens punkt I fastslår at Fiskeridirektoratet er klageinstans, men at departementet også kan avgjøre klagesaker. Kompetansedelegeringen og -fordelingen skyldes fiskerilovgivningens kompleksitet og tekniske karakter.(12) Prop. 137 L (2019–2020) side 19 og Arntzen (2023) side 20.
Jeg avgrenser oppgaven mot å analysere deltakerloven § 5 tredje ledd, fordi regelen ikke reiser de samme problemstillingene som skisseres over. Videre skal jeg fokusere analysen på nasjonalitetskravet, og avgrenser derfor mot en vurdering av deltakerlovens øvrige regler. Herunder er deltakerloven §§ 5 a og 6 sentrale bestemmelser som er nært sammenkoblet nasjonalitetskravet i praksis. Disse bestemmelsene nevner jeg likevel når de er relevante.