1.3 Rettskildebildet og metodiske utfordringer
Deltakerloven oppstiller det rettslige rammeverket for om tillatelse til å drive ervervsmessig fiske skal gis. Reglene må anvendes i tråd med lovformålet.(1) Deltakerloven § 1. Deltakerloven hjemler en rekke forskrifter som inneholder detaljreguleringer om utøvelsen av ervervsmessig fiske. Disse er imidlertid av underordnet betydning for oppgavens problemstilling.
Hovedbestemmelsen i analysen er § 5. Denne oppstiller vilkårene som samlet utgjør nasjonalitetskravet. Videre er §§ 1, 5 a og 6 relevante for fastleggingen av gjeldende rett.(2) Paragraf 1 er formålsbestemmelsen, § 5 a regulerer bostedskravet for mannskapet på fiskefartøy med ervervstillatelse, og § 6 regulerer aktivitetskravet som gjelder for eierne av det aktuelle fiskefartøyet. I tillegg bygger nasjonalitetskravet på alminnelig selskapsrett, som består av flere ulike lover.(3) Mest sentralt står lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven), lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven), lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven), og lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven). I mange tilfeller må deltakerloven § 5 suppleres av tilgrensende lovgivning, for å løse de rettslige problemstillingene som oppstår. Den rettslige analysen beror dermed på samspillet mellom flere ulike regler. Samtidig er deltakerloven en spesialisert lov. Annen lovgivning er derfor ikke automatisk relevant i analysen. Dette krever metodisk bevissthet, og oversikt over regelverket.
De to mest sentrale forarbeidene til deltakerloven § 5 er Ot.prp. nr. 67 (1997–1998) Om retten til å delta i diske og fangst (deltakerloven), og NOU 2002: 13 Eierskap til fiskefartøy. I enkelte tilfeller inneholder forarbeidene flere relevante tolkningsbidrag, mens i andre tilfeller er ikke rettsspørsmålet adressert. Følgelig har disse to forarbeidene varierende relevans i den rettslige analysen. Et utfordrende element i analysen av nasjonalitetskravet, er i hvilken grad forarbeidene til tilgrensende lovgivning har relevans for tolkningen av bestemmelsen.
Et særtrekk for deltakerloven § 5, er at det ikke finnes rettspraksis om bestemmelsen. Derimot er det avsagt dommer som berører noen av spørsmålene som nasjonalitetskravet reiser. Disse dommene er illustrerende, og har lite rettskildemessig vekt for tolkningen av nasjonalitetskravet.
Derimot har forvaltningen håndhevet deltakerloven § 5 i mange saker. Forvaltningspraksis som rettskildefaktor er omdiskutert.(4) Boe (2021) side 406 flg. Like fullt har forvaltningen spisskompetanse innenfor regelverket de håndhever.(5) Eckhoff ved Helgesen (2001) side 226. Hvorvidt forvaltningspraksisen kan sies å gi uttrykk for det som er gjeldende rett, krever en omfattende analyse av flere saker enn rammene for denne oppgaven tillater.(6) Hvorvidt forvaltningspraksis er tungtveiende beror på «hvor fast, utbredt og varig» den er, jf. Eckhoff ved Helgesen (2001) side 233. Derfor bruker jeg praksisen for å vise hvordan nasjonalitetskravet håndheves i dag. De ulike sakene blir imidlertid ikke publisert i offentlige databaser, men er tilgjengelig gjennom eInnsyn. Tilgjengeligheten skaper utfordringer for klarleggingen av gjeldende rett.
Videre har nasjonalitetskravet ikke vært hovedtemaet i en rettsdogmatisk analyse tidligere. Denne analysen bidrar til å fylle dette tomrommet i teorien. Samtidig er flere av problemstillingene deltakerloven § 5 reiser, drøftet av juridiske forfattere i andre sammenhenger. Juridisk teori kan dermed inneholder relevante tolkningsbidrag i drøftelsene, spesielt der de autorative rettskildefaktorene er knappe.
Nasjonalitetskravet har et EU- og EØS-rettslig tilsnitt. EØS-avtalen Vedlegg VIII nr. 10 reserverer utenlandske eierinteresser i norsk fiskeflåte mot å omfattes av hoveddelen til avtalen. Reservasjonen innebærer at tolkningsbidrag fra internasjonale rettskilder, slik som EU-domstolen, ikke har særlig relevans. Likevel er meningsinnholdet og rekkevidden av reservasjonen ikke klargjort av hverken lovgiver eller domstolene.(7) Se kapittel 3.2. Nasjonalitetskravet og det eventuelle forholdet til EU- og EØS-retten, må fastlegges på bakgrunn av et rettskildemessig lappeteppe. Derfor er det en «utfordring i seg selv bare å forstå og beskrive hovedtrekkene» ved forholdet mellom nasjonalitetskravet og reservasjonen mot EØS-avtalen.(8) NOU 2012: 2 side 645.
Denne oppgaven er følgelig skrevet som en rettsdogmatisk analyse av deltakerloven § 5 første og andre ledd. En rettsdogmatisk tekst skal analysere gjeldende rett, basert på juridisk metode. Som vi har sett, er rettskildebildet for problemstillingene i oppgaven sammensatt, og tidvis krevende å navigere seg i.