2.5 Kjølvannet av Baltic Cable: Gir utgangspunktene uklare svar i en oppsplittet rederivirksomhet?
Som oppsummert i slutten av kapittel 2.3 er rederen den som utruster skipet og setter det i fart for egen regning og risiko, blant annet ved å sørge for bemanning, vedlikehold og andre nødvendigheter. Disse utgangspunktene har som regel gitt klare svare på ansvarssubjektet i en tradisjonell rederivirksomhet der virksomheten var samlet i ett rettssubjekt. Men så kom Baltic Cable-saken og satte problemstillingen på spissen i en oppsplittet virksomhet der rederspørsmålet ble gjenstand for behandling i tre rettsinstanser. I siste instans gikk Högsta domstolen gjennom hele rederistrukturen og foretok en avveining av de ulike aktørenes roller. Dommen etterlater et inntrykk av at vurderingen forutsetter inngående kunnskap om virksomheten. Skal denne saken da oppfattes som et utrykk for at utgangspunktene ikke lenger gir gode svar og at rederspørsmålet er vanskelig i en oppsplittet rederivirksomhet? I så fall kan rettssystemet stå overfor en rekke saker i fremtiden, særlig sett i lys av at oppsplittingen av rederivirksomheten vanligvis er mer omfattende enn det som var tilfellet i Baltic Cable-saken.
Som nevnt i kapittel 1.2, der jeg presenterte Baltic Cable, er det likevel en sentral hypotese i denne avhandlingen at rederspørsmålet ikke er like tvilsomt som en kan få inntrykk ved å lese dommen. Denne hypotesen bringer avhandlingen videre til kapittel 3, som skal vise at ansvarssubjektet vil være klart i normaltilfellene.