3.1 Introduksjon og problemstilling
I kapittel 3 tar jeg et skritt tilbake og analyserer hvordan utgangspunktene fra kapittel 2 slår ut ved avgjørelsen av ansvarssubjektet i «normaltilfellene». For mitt formål vil normaltilfellene i kapittel 3.2–3.3 omfatte utvalgte avtaler eller tilfeller, som i all hovedsak er vanlig i dagens rederivirksomhet. Avtalene i kapittel 3.2–3.3 gjelder et avtaleforhold mellom to parter og reiser primært inter partes-spørsmål om partenes forpliktelser.(1) Avtalene regulerer ikke hvem som er reder utad, og slike avtaler vil ikke ha betydning for ansvarssubjektet i sjøloven § 151, se Selvig (1968) s. 18–19. Samtidig vil rederivirksomheten gjerne inneholde flere av avtalene under og det er nettopp gjennom slike avtaler at rederivirksomheten splittes opp. Gjennom analyse av de enkelte avtalene eller tilfellene, er formålet å vise hvilken oppsplitting som har betydning for ansvarssubjektet, og hvilken oppsplitting som ikke har betydning. Til fremstillingen nevner jeg at det er en viktig forutsetning at avtalene har realitet, med mindre annet er uttrykkelig skrevet.(2) Som jeg kommer tilbake til i kapittel 4, vil manglende realitet kunne føre til at ansvarssubjektet blir tvilsomt.