3.4 Oppsummering og videre fremstilling
Inngangen til kapittel 3 var spørsmålet om utgangspunktene for ansvarssubjektet gir uklare svar i en oppsplittet rederivirksomhet, slik en kunne få inntrykk av etter at Baltic Cable-saken ble behandlet i tre rettsinstanser. Kapittel 3 har forsøkt å besvare hypotesen om at rederspørsmålet ikke nødvendigvis har blitt mye vanskeligere i en oppsplittet rederivirksomhet. Analysen i kapittel 3.2 og 3.3 har tatt sikte på å vise hvilken oppsplitting som har betydning for ansvarssubjektet og hvilken oppsplitting som er uten betydning. Konklusjonen er at det fortrinnsvis er leieavtaler og rekvisisjon som medfører at en annen enn eieren er reder. I tillegg kan det ikke utelukkes at et managementselskap kan være reder. I denne sammenheng er det ikke managementavtalen som gjør managementselskapet til reder, men andre omstendigheter, for eksempel at managementselskapet er den reelle eieren av skipet og utruster skipet for egen regning og risiko.
Selv om kapittel 3 har tatt sikte på å vise at ansvarssubjektet vil være klart i normaltilfellene, kan det like fullt oppstå tvilstilfeller om hvem som er reder. Som vi skal se under kan det oppstå tilfeller der det er behov for en mer inngående vurdering av flere aktører, fordi utgangspunktene ikke nødvendigvis treffer så godt ved første øyekast på virksomheten. Tvilstilfellene og fremgangsmåten for å løse disse tilfellene er temaet i kapittel 4.