MarIus

5.3 Kan registreringskravet rettferdiggjøres?

Dersom lufttransportforordningen artikkel 12 nr. 1 i forrige versjon ikke ga EØS-statene full skjønnsfrihet, gjenstår en vurdering av om det norske registreringskravet er forenlig med reglene om restriksjonsforbud i EØS-avtalens hoveddel. Etter omstendighetene kan eksempelvis reglene om fri bevegelighet av tjenester eller kapital være aktuelle.^{(1) Sak C-9/11, Waypoint Aviation (avsnitt 20) og forende saker C‑578/10 til C‑580/10, LAC van Putten med flere (avsnitt 28).} Det er vist ovenfor at reguleringen kan utgjøre en restriksjon. Spørsmålet er da hvorvidt restriksjonen forfølger et legitimt formål, er egnet og forholdsmessig.

Formålet med lufttransportforskriften § 8 er ikke nærmere omtalt i departementets høringsnotat.^{(2) Samferdselsdepartementet, Høring – forskrift om gjennomføring av forordning (EF) nr. 1008/2008 – revisjon av EUs tredje luftfartspakke, 22.12.2010, Samferdselsdepartementets saksnr. 09/474, s. 6.} I ettertid har Luftfartstilsynet fastslått at bestemmelsen ivaretar «hensynet til et effektivt og helhetlig tilsyn med norske lisensinnehavere og fartøyparken».^{(3) Luftfartstilsynet, Registrering av luftfartøy på utenlandsk register, e-post av 19. april 2012 klokken 15.44 til Samferdselsdepartementet, Samferdselsdepartementets saksnr. 2012/697, dok. nr. 2.} Flysikkerhetshensyn – som klart nok kan påberopes som et legitimt hensyn^{(4) Sak C-382/08 [SK], Neukirchinger (avsnitt 40–42).} – synes følgelig utslagsgivende. Videre er kravet formodentlig egnet, i den grad det måtte hindre fragmentert tilsynsansvar. Det vil det gjøre ved eierskap og innleie uten besetning, men i sistnevnte tilfelle bare i fravær av en artikkel 83bis-avtale.

Luftfartstilsynet krever imidlertid gjerne at det inngås artikkel 83bis-avtale for å tillate innleie av luftfartøy uten besetning registrert i annen EØS-stat.^{(5) Se ovenfor i punkt 5.2 og Luftfartstilsynet, Norwegian Long Haul AS – Vedtak om godkjenning av forlenget innleieperiode for EI-LNB, brev til Norwegian Long Haul AS av 25. mars 2014, Luftfartstilsynets referanse 13/04055-26.} I slike tilfeller kan ikke hensynet til flysikkerhet begrunne et krav om at luftfartøyet må registreres i Norge. Luftfartstilsynet har i forbindelse med et utredningsarbeid sågar treffende uttalt at det ikke er «flysikkerhetsmessige betenkeligheter» med å oppheve tidsbegrensningen for bruk av innleide fartøy registrert i andre EØS-stater etter lufttransportforskriften § 8.^{(6) Luftfartstilsynet 2014, 13/00907-17, s. 4.}

Når krav om hjemlig registrering ikke kan begrunnes i hensynet til flysikkerhet, kan det spørres hvorfor det ikke er opphevet. Samferdselsdepartementet har pekt på at «Luftfartstilsynets aktiviteter og inntekter knyttet til Norwegian reduseres dersom tilsynsansvaret deles med en annen stat, og bortfaller helt dersom selskapet verken har norsk lisens eller fartøy registrert på norsk register».^{(7) Samferdselsdepartementet 2012, s. 1.} Restriksjoner på fri bevegelighet kan imidlertid ikke rettferdiggjøres med økonomiske formål.^{(8) Sak C-352/85, Bond van Averteerders med flere mot Nederland, EU:C:1988:196 (avsnitt 34), og sak C-164/99, Portugaia Construções Lda, EU:C:2002:40 (avsnitt 26 med videre henvisninger).}

Luftfartstilsynet har på sin side antydet at en oppheving av kravet kan få negative skattemessige konsekvenser for Norge.^{(9) Luftfartstilsynet 2014, 13/00907-17, s. 5.} Etter fast rettspraksis kan imidlertid ikke reduserte skatteinntekter påberopes for å rettferdiggjøre bevegelighetsrestriksjoner.^{(10) Sak C-264/96, Imperial Chemical Industries plc mot Kenneth Hall Colmer, EU:C:1998:370 (avsnitt 28), og sak C-464/02, Kommisjonen mot Danmark (avsnitt 80).} Videre har Luftfartstilsynet pekt på at «en del handlinger utført om bord i utenlandskregistrerte luftfartøy, operert av norske operatører, utenfor norsk territorium, ikke lenger vil være straffbare i henhold til norsk straffelov».^{(11) Luftfartstilsynet 2014, 13/00907-17, s. 5.} I et EØS-samarbeid med felles verdier og gjensidig tillit er det ikke opplagt at ønsket om ekstraterritoriell straffejurisdiksjon kan påberopes som et tvingende allment hensyn.^{(12) Om betydningen av gjensidig tillit, se sak C-897/19 PPU [SK], I.N. mot Russland, EU:C:2020:262 (avsnitt 73–75), og sak C-202/24 [SK], Alchaster I, EU:C:2024:649 (avsnitt 61–66).}

Gjennomgangen viser at kravet om registrering i Norge neppe kunne rettferdiggjøres etter forbudene mot bevegelighetsrestriksjoner som kan komme i spill etter den forrige versjonen av lufttransportforordningen.^{(13) Det kan for øvrig spørres om henvisningen til «særlige grunner» for å forlenge perioden for registreringsfrihet er i tråd med det EØS-rettslige rettssikkerhetsprinsippet, se sak C-504/19, Banco de Portugal med flere mot VR, EU:C:2021:335 (avsnitt 51). Dette aspektet behandles imidlertid ikke videre her.}