4.1 Føre-var-prinsippet ved flytting av fisk
Når det gjelder forebygging mot spredning av smittsomme fiskesykdommer, er begrensninger i flytting av fisk mellom forskjellige lokaliteter ofte et tiltak som benyttes. Slike tiltak begrenser handlefriheten til aktørene i oppdrettsnæringen. Spørsmålet her er hvilken betydning føre-var-prinsippet har ved myndighetenes vurdering av om adgangen til flytting av fisk mellom lokaliteter skal begrenses.
Legalitetsprinsippet på forvaltningsrettens område krever at myndighetene har hjemmel for å fatte vedtak mot private, jf. Grunnloven § 113.(1) Kongeriket Norges Grunnlov 17. mai 1814 (Grunnloven). Mattilsynet må altså ha en hjemmel for å treffe vedtak som begrenser flytting av fisk. I norsk rett må oppdrettere få godkjent sine planer for akvakulturdriften av myndighetene gjennom godkjenning av driftsplan, jf. akvakulturdriftsforskriften § 40.(2) Forskrift 17. juni 2008 nr. 822 om drift av akvakulturanlegg. Dersom en oppdretter planlegger å flytte matfisk mellom lokaliteter vil Mattilsynet ved behandlingen av driftsplanen vurdere om dette skal tillates.
Mattilsynet «kan» nekte godkjenning av driftsplaner «dersom hensynet til fiskehelse på den enkelte lokaliteten eller i et område tilsier det», jf. akvakulturdriftsforskriften § 40 sjette ledd. Det innebærer at Mattilsynet kan nekte godkjenning av en driftsplan som følge av at det er planlagt å flytte fisken i løpet av produksjonssyklusen dersom fiskens helse tilsier det. Bestemmelsen gir dermed Mattilsynet adgang til å sette begrensninger for flytting av fisk.(3) Produksjonssyklus er en betegnelse som brukes i forbindelse med livssyklusen til laksen i oppdrettsnæringen.
I Nordsjø Fjordbruk påpeker EFTA-domstolen at driftsplaner kan nektes godkjent som følge av en planlagt flytting uten at dette er i strid med dyrehelseforordningen.(4) Se avsnitt 57. EFTA-domstolen anser begrensninger i flytting av fisk som et biosikkerhetstiltak i tråd med dyrehelseforordningen artikkel 10 nr. 4 bokstav b) punkt iii).(5) Se avsnitt 47 og 53. Siden myndighetene kan ta føre-var-prinsippet i betraktning ved myndighetsutøvelsen, kan begrensninger i flytting av fisk være basert på føre-var-betraktninger.
Dette er i tråd med norsk rett ved at akvakulturdriftsforskriften er hjemlet i matloven, slik at matloven § 19 får betydning. Her fastsettes det at «[e]nhver skal utvise nødvendig aktsomhet, slik at det ikke oppstår fare for utvikling eller spredning av smittsom dyresykdom», noe som kan forstås som en henvisning til føre-var-prinsippet.(6) Se delkapittel 2.2.2.
Selv om føre-var-prinsippet er relevant ved myndighetsutøvelsen etter akvakulturdriftsforskriften § 40, understreker EFTA-domstolen i Nordsjø Fjordbruk at kravene til risikovurderingen må være oppfylt, jf. avsnitt 57. Mattilsynet må altså følge tretrinnsvurderingen ved anvendelsen av føre-var-prinsippet i vurderingen av om flytting av fisk mellom lokaliteter innenfor landegrensen skal begrenses. Tretrinnsvurderingen for slike tilfeller skal gjennomgås i det følgende.