5.1 Introduksjon og problemsstilling
I kapittel 5 skal jeg heve blikket og se nærmere på ansvarssubjektet i andre sjørettslige regler og på andre liknende rettsområder. Som nevnt avslutningsvis i kapittel 4.7 har vi i dag et fleksibelt rederbegrep. Selv om fleksibiliteten har fordeler ved seg, er den klare ulempen at ansvarssubjektet kan være uklart. Årsaken er at det kan være vanskelig å identifisere kriteriene for rederstillingen når den faktiske organiseringen er uoversiktlig, særlig for skadelidte som normalt hverken har kunnskap eller forutsetninger for å ta stilling til ansvarssubjektet i tvilstilfeller. Formålet med kapittel 5 er da å se hen til hvilke fordeler (og ulemper) som kan oppnås gjennom en annen utforming av ansvarssubjektet, som blant annet kan sikre skadelidtes forutberegnelighet i større grad enn rederbegrepet slik dette begrepet forstås i dag.
Overordnet skal jeg se nærmere på et eieransvar i kapittel 5.2 og et solidaransvar i kapittel 5.3. Til analysen i kapittel 5.2 og 5.3 må det gjøres et innledende forbehold: De alternative utformingene jeg skal se nærmere på gjelder ansvarssubjekter hvor ansvaret er objektivt, i motsetning til et skyldbasert prinsipalansvar som sjøloven § 151.(1) Et rederansvar er, som nevnt i kapittel 2.2, imidlertid ikke betinget av skyld hos rederen. Det kan ikke utelukkes at det gjelder særlige hensyn ved utformingen av et ansvarssubjekt i objektive ansvarsgrunnlag sammenliknet med skyldbaserte prinsipalansvar. Selv om jeg ikke skal drøfte denne problemstillingen kan man i utgangspunktet se for seg at skyldbaserte prinsipalansvar, slik som rederansvaret, i større grad bør ta hensyn til at det er en tilknytning mellom prinsipalen og hjelperkretsen ved utformingen av ansvarssubjektet. Når rederen hefter for hjelperkretsens skyld, kan det argumenteres for at prinsipalen bør ha styringen over hjelperkretsen og dermed skipets skadepotensial. Dette viser seg ved kriteriet operativ ledelse som forutsetter kommandomyndighet over besetningen. Da vil ansvarssubjektet – rederen – i større grad følge den faktiske virksomheten, som ikke nødvendigvis er et hensyn ved utformingen av ansvarssubjektet i et objektivt ansvarsgrunnlag.
Når mitt formål likevel er begrenset til å se nærmere på andre utforminger av et ansvarssubjekt og fordelene ved slik utforming, mener jeg at selv objektive ansvarsgrunnlag har belysningsverdi i fremstillingen. Dessuten er det ikke gitt at et skyldbasert prinsipalansvar behøver å forutsette en særlig tilknytning mellom prinsipalen og hjelperkretsen. I fremmed rett finnes det eksempler på at denne tilknytning er uten betydning, slik at hensynet til et klart ansvarssubjekt har blitt avgjørende.(2) I nederlandsk rett er «reder» definert som eier av et sjøgående fartøy, jf. artikkel 8:10 Burgerlijk Wetboek (BW). Til slutt gjør jeg et sidesprang til offentligrettslig lovgivning i kapittel 5.4, hvor jeg skal vise til parallelle diskusjoner om utformingen av pliktsubjekter i offentligrettslig lovgivning, selv om pliktsubjektene skal ivareta andre formål enn ansvarssubjektene i kapittel 5.2 og 5.3.