MarIus

1.3 Begrepsavklaring og avgrensninger

Begrepet reder er i denne avhandlingen en henvisning til ansvarssubjektet i sjøloven § 151, med mindre annet eksplisitt blir skrevet. Bakgrunnen for presiseringen er at avhandlingen inneholder drøftelser med henvisninger til annen lovgivning som inneholder beslektet eller sammenfallende begrepsbruk. Begrepet «reder» eller «rederi» inngår altså i andre sammenhenger enn sjøloven § 151, men meningsinnholdet er ikke nødvendigvis sammenfallende med rederbegrepet i sjøloven § 151. Videre vil jeg benytte «rederivirksomhet» som en samlebetegnelse for den overordnede virksomheten uten at virksomheten nødvendigvis er samlet hos ett rettssubjekt.

Avhandlingen gjelder i all hovedsak det materielle innholdet i rederbegrepet i sjøloven § 151, og hvordan begrepet skal forstås i sammenheng med større kommersiell sjøfart. Mindre fritidsbåter utenfor næringsvirksomhet kan utgjøre et «skip» i sjøloven § 151. Derfor kan det oppstå et rederansvar og spørsmål om hvem som er rett ansvarssubjekt for fritidsbåter, for eksempel ved utlån til venner eller familie.^{(1) Se for eksempel Rt. 1973 s. 1334 Passbåtdom II, Tiberg (1973) s. 126 flg. og Bull og Krokeide (1975).} Ansvarssubjektet ved mindre fritidsbåter faller utenfor denne avhandlingens formål, fordi slike tilfeller ikke omhandler en oppsplitting av virksomheten.^{(2) En praktisk problemstilling for fritidsbåter er hvilken betydning en kortvarig overlatelse av «skipet» har for ansvarssubjektet, se Wetterstein (2004) s. 46 flg.} Videre nevnes at det i nyere tid har kommet opp diskusjoner om rederansvar for fjernstyrte eller autonome skip (ubemannede skip).^{(3) Se blant annet Wetterstein (2019) og Solvang (2021).} Av hensyn til avhandlingens rammer, og den omstendighet at ubemannede skip foreløpig er på et tidlig stadium, vil jeg ikke foreta nærmere drøftelser av ansvarssubjektet ved ubemannede skip.^{(4) En kort kommentar er likevel inntatt i kapittel 4.7. Avgrensningen er ikke til hinder for at analyser i denne avhandlingen kan ha overføringsverdi til tenkning om ansvarssubjekt for ubemannede skip.}

Ansvarssubjektet reiser også prosessuelle spørsmål, heriblant om bevispresumsjoner for hvem som utfører ulike funksjoner i virksomheten. Disse spørsmålene skal ikke behandles her.^{(5) Se imidlertid Baltic Cable avs. 23–24.} Endelig gjør jeg oppmerksom på at avhandlingen omtaler ulike selskapsformer og selskapsrettslig organisering, heriblant aksjeselskap, morselskap og konsern. Disse begrepene forstås i tråd med aksjelovens definisjoner.^{(6) Aksjeloven §§ 1-1 annet ledd, 1-3 første og annet ledd.} Selv om oppsplittingen av rederivirksomheten er beslektet med selskapsrettslig organisering, skal avhandlingen ikke behandle særlige selskapsrettslige problemstillinger, for eksempel spørsmål om ansvarsgjennombrudd.^{(7) Se for eksempel Buskerud (2017) s. 121 flg.}