1.5 Videre fremstilling
I kapittel 2 skal jeg etablere utgangspunkter for rederansvarets ansvarssubjekt. Her skal jeg blant annet vise at rettskildene oppstiller et par enkle og håndterbare kriterier for vurderingen av hvem som er reder. Kapittelet avsluttes i kjølvannet av Baltic Cable-saken. Her vil jeg reise spørsmålet om de tradisjonelle kriteriene for ansvarssubjektet gir uklare svar i en oppsplittet rederivirksomhet. Dersom saken oppfattes som et uttrykk for at rederspørsmålet må presumeres å være vanskelig i en oppsplittet virksomhet, kan saken bidra til mer forvirring enn avklaring.
I kapittel 3 tar jeg et skritt tilbake og analyserer ansvarssubjektet i «normaltilfellene».(1) «Normaltilfeller» i denne avhandlingen er ikke ment å angi en uttømmende liste av tilfeller, men skal signalisere at de rettslige utgangspunktene normalt vil være tilstrekkelige for å utpeke rederen. Her skal jeg se nærmere på de vanligste avtalene i rederivirksomheten som, enkeltvis eller samlet, illustrerer at virksomheten blir oppsplittet mellom flere aktører. Fremstillingen skal da vise at de rettslige utgangspunktene normalt vil være tilstrekkelige for å utpeke ansvarssubjektet. Dette innebærer at vurderingen av ansvarssubjektet muligens ikke er så sammensatt som en kan få inntrykk av i Baltic Cable.
I kapittel 4 skal jeg analysere hvordan det kan oppstå tvil om ansvarssubjektet og hvordan man kan gå frem for å løse spørsmålet om hvem som er reder. I denne sammenheng blir begrepet «operativ ledelse» gjenstand for analyse, siden det vil være det avgjørende kriterium i tvilstilfellene. Selv om dette begrepet først introduseres i tvilstilfellene, vil operativ ledelse også være avgjørende i normaltilfellene i kapittel 3. Jeg kunne altså analysert den operative ledelse på et tidligere stadium, men jeg har ansett det som hensiktsmessig å vente med en detaljanalyse til kapittel 4. Bakgrunnen er at det for normaltilfellene i kapittel 3 som regel ikke vil være behov å introdusere begrepet operativ ledelse. Begrunnelsen er at utgangspunktene vil gi tilstrekkelig veiledning for vurderingen av ansvarssubjektet uten at det oppstår tvil. I tillegg kunne avhandlingen blitt i overkant teoretiserende, og uten tilknytning til virkeligheten, om all begrepsanalyse ble foretatt tidlig i avhandlingen.
I kapittel 5 skal jeg heve blikket og se nærmere på alternative utforminger av ansvarssubjektet i en oppsplittet virksomhet, og peke på fordeler (og ulemper) ved slike utforminger. Til slutt gjennomgås avhandlingens konklusjoner i kapittel 6.