1.1 Problemstilling og avgrensninger
Konflikten mellom behovet for klima- og energitiltak, herunder utbygging av fornybar energiproduksjon, og naboers rett til et stille og helsemessig forsvarlig bomiljø, danner bakteppet for avhandlingens overordnede problemstilling. Denne lyder:
I hvilken grad ivaretar konsesjonssystemet etter energiloven naboers rett til et stille og helsemessig forsvarlig bomiljø ved etablering av vindkraftverk, og kan støy fra slike anlegg, selv når konsesjon foreligger, anses som rettsstridig forurensning etter forurensningsloven § 7, jf. §§ 8 tredje ledd og 11? Forutsatt at slik rettsstridig forurensning foreligger, kan de tradisjonelle hensynene i alminnelig erstatningsrett tale for en privat håndhevelse av forurensningsnormene gjennom en erstatningssanksjon i form av vederlagserstatning?(1) Spørsmålet formuleres som om de tradisjonelle hensynene «kan tale for» fordi denne delen vil være en eksplorerende de sententia ferenda vurdering.
Formålet med avhandlingen er å analysere hvordan naboers interesser og rettsvern ivaretas i konsesjonsprosessen etter lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven), både de lege lata og i praksis. Videre vil det undersøkes om vindkraftanlegg som har fått innvilget konsesjon, i praksis genererer støy som utgjør rettsstridig forurensning etter lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven). Under forutsetning av at slik rettsstrid foreligger vil det reises spørsmål om det kan være grunnlag for en form for erstatningssanksjon, hvor særlig spørsmålet om vederlagserstatning etter alminnelige erstatningsrettslige prinsipper blir fremtredende.
For å besvare problemstillingen er det nødvendig å kartlegge den offentligrettslige reguleringen av støyforurensning i norsk rett. Det vil særlig rettes oppmerksomhet mot konsesjonsreglene i energiloven og reglene om områderegulering i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven), samt reglene om forurensning i forurensningsloven. I vurderingen av om det kan være grunnlag for en form for erstatningssanksjon vil de grunnleggende hensynene i erstatningsretten og vederlagsinstituttet gjennomgås. Det vil også redegjøres for relevante bestemmelser og hensyn bak vederlagsinstituttet i lov 16. juni 1961 nr. 15 om grannegjerde (grannelova).
Avhandlingen vil utelukkende ta for seg vindkraftanlegg som omfattes av konsesjonsplikten etter energiloven, jf. forskrift 7. desember 1990 nr. 959 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energilovforskriften). Dette avgrensningsvalget fremgår implisitt av formuleringen i problemstillingen ettersom det er konsesjonssystemets ivaretakelse av naboers rett til et stille bomiljø som skal vurderes. Etter energilovforskriften kreves det ikke konsesjon for vindkraftverk med en installert effekt på inntil 1 MW. Dersom anlegget omfatter mer enn fem vindturbiner, inntrer det likevel konsesjonsplikt etter første ledd.(2) Energilovforskriften § 3-1 annet ledd