1.3 Metode og avgrensninger
Analysen av den EØS-rettslige luftfartsreguleringen bygger på alminnelig EØS-rettslig rettsdogmatisk metode, der reguleringens ordlyd, kontekst, formål og lovgivningshistorikk danner utgangspunktet for vurderingene.(1) Arnesen, Finn med flere, Oversikt over EØS-retten, Universitetsforlaget 2022, punkt 3.3, jf. Bengoetxea, Joxerramon, The legal reasoning of the European court of justice: towards a European jurisprudence, Clarendon press 1993, s. 233, Anweiler, Jochen, Die Auslegungsmethoden des Gerichtshofs der Europäischen Gemeinschaften, P. Lang 1997, s. 144, jf. MacCormick, Neil, Rhetoric and The Rule of Law, Oxford University Press 2005, s. 124–125, https://doi.org/10.1093/acprof:oso/9780199571246.001.0001, og Beck, Gunnar, The legal reasoning of the Court of Justice of the EU, Hart Publishing 2012, s. 147–148. Om betydningen av lovgivningshistorikk og forarbeider for sekundærrettslig tolkning, se forenede saker C-611/22 P og C-625/22 [SK], Illumina og Grail mot Kommisjonen, EU:C:2024:677 (avsnitt 116 og 134). Se tilsvarende EFTA-domstolens oppsummering av EØS-rettslig metode i forenede saker E-1/24 og E-7/24, TC og AA [2025] (avsnitt 92). Fordi en enhetlig tolkning av rettsakter innlemmet i EØS-avtalens vedlegg i utgangspunktet krever at man tar i betraktning versjonene som eksisterer på alle EØS-språk, vil også norske versjoner undersøkes.(2) EØS-avtalen artikkel 129 nr. 1 tredje ledd, jf. sak E-18/11, Irish Bank Resolution Corporation Ltd mot Kaupthing Bank hf. [2012] (avsnitt 87 og 91). Unøyaktigheter i de norske oversettelsene kan dessuten kaste lys over hvorfor EØS-retten eventuelt har blitt feilpraktisert i Norge.(3) Se eksempelvis sak E-8/20, Straffesak mot N (avsnitt 133–134), sak E-15/23, K mot Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten [2024] (avsnitt 83–87), og Baste, Øystein Flø, «EUs personvernregulering og behandling av personopplysninger i domstolene – er rettspleieunntaket EØS-stridig?», Lov og Rett 2025, s. 451–470, på s. 456, https://doi.org/10.18261/lor.64.7.3. Om norske oversettelser av EU-rettsakter har Arnesen uttalt at de ikke behøver å være spesielt gode. Han spør sågar om det er best at de er dårlige, «slik at man får oppfordring til å konsultere de øvrige språkversjonene og annet tolkningsmateriale», se Arnesen, Finn, «Om den babelske vending i norsk rett», Lov og Rett 2015, s. 344–362, på s. 361–362, https://doi.org/10.18261/ISSN1504-3061-2015-06-03.
Etter at de krav som følger av EØS-retten er undersøkt, behandles norsk intern rett i tre steg. Først undersøkes luftfartslovens regulering med norsk rettsdogmatisk metode.(4) Se eksempelvis Bergo, Knut, Rett praksis: lærebok i norsk juridisk metode, Fagbokforlaget 2022, kapittel 8.1. 8.2, 8.3.1, 8.3.3 og 9. Dette gir grunnlag for å identifisere eventuell sprik mellom internrettslig lovgivning og de krav EØS-retten stiller. Dernest undersøkes om lufttransportforskriften lar seg fortolke EØS-konformt.
Til slutt undersøkes «law in action» gjennom en analyse av forvaltningspraksis og rundskriv i nasjonal og internasjonal luftfart.(5) AIC – aeronautical information circular, se Luftfartstilsynet, «AIC», på luftfartstilsynet.no, https://perma.cc/8KMJ-QFM8. Samtlige rundskriv er undersøkt i AIC N- og -I-seriene. Luftfartsmyndighetenes utredninger, veiledning og vedtak er identifisert gjennom søk i offentlige postjournaler.(6) Digdir, «eInnsyn», på einnsyn.no, einnsyn.no/sok?f=389c8ca7-1f59-476c-889e-eda069b4f610 (lest 17. januar 2025). Det er foretatt boolske søk med følgende søkeord: «AIC-I 05/00», «luftfartsloven § 2-2», «luftfartsloven § 14-1», lufttransporttjenester, «BSL A 2-1», 1008/2008, 2407/92, 2408/92, «utenlandsk registrert», innleie, «wet lease» og «dry lease». Videre er den norske internasjonale luftfartspublikasjonen undersøkt.(7) Avinor, «eAIP Norge» [AIP Norge, aeronautical information publication), sist oppdatert 4. september 2025, på avinor.no, https://perma.cc/65CT-JR4T. Undersøkelsen er egnet til å avdekke eventuelle holdepunkter for rettsstridig forvaltningspraksis, samt gi indikasjoner om hvorvidt norske myndigheter har vært klar over de EØS-rettslige problemstillingene og tatt dem i behørig betraktning.