1.4 Den videre framstillingen
Artikkelen gir først en introduksjon til internasjonal og EØS-rettslig luftfartsregulering og en omtale av samspillet mellom bestemmelser i EØS-avtalens hoveddel og vedlegg.(1) Dette svarer til samspillet mellom EU-rettslig primærrett og sekundærrett. Begrepet «sekundærrett» benyttes i denne artikkelen også om forordninger og direktiver innlemmet i EØS-avtalens vedlegg. Samtidig blir lufttransportforordningens bestemmelser til fremme av fri bevegelighet ved innleie av luftfartøy behandlet (punkt 2).(2) For. 1008/2008 artikkel 12 nr. 1 andre punktum.
Artikkelen retter så oppmerksomheten mot rettstilstanden etter den forrige versjonen av lufttransportforordningen (punkt 3). Forordningen i dagjeldende versjon manglet en generell bestemmelse som uttrykkelig fremmet fri bevegelighet ved innleie. Dette leder til særlige tolkningsutfordringer. Klarleggingen av den tidligere rettstilstanden er nødvendig, fordi en undersøkelse av forvaltningspraksis krever lengre tidshorisont enn det drøye året som har gått siden endringsforordningen ble gjennomført i norsk rett 1. juli 2024.
Deretter undersøkes norsk luftfartsregulering og forvaltningspraksis (punkt 4 og 5). Avslutningsvis gis en sammenfatning og konklusjon (punkt 6).