4.1 Nasjonal luftfartsregulering
Gjeldende luftfartslov er i all hovedsak en videreføring av luftfartsloven av 1960.(1) Lov 16. desember 1960 nr. 1 om luftfart. Etter Luftfartslovutvalgets utredning ble luftfartsloven noe oppdatert i 1993, bl.a. for å sikre bedre samsvar med tinglysings- og pantelovgivningen, se NOU 1991: 18 Revisjon av luftfartsloven s. 7–8, jf. Ot.prp. nr. 84 (1992–93) s. 5. Da loven ble utarbeidet som ledd i det fellesnordiske lovsamarbeidet, var hovedformålet «å bringe vår luftfartslovgivning på linje med bestemmelsene i Chicago-konvensjonen».(2) Henrik Bahr, «Arbeidet med ny luftfartslov», Arkiv for luftrett, 1. bind, Universitetsforlaget 1958, s. 8, jf. Chicago-konvensjonen og Kommisjonen til revisjon av luftfartsloven 1957, s. 1. Konformitet med konvensjonen er følgelig et mål loven har til felles med EU-reglene.
For å tilpasse luftfartsreguleringen til EØS-avtalen er luftfartsloven innrettet etter et tosporet system.(3) Ot.prp. nr. 84 (1992–93) punkt 3.13.1. Departementet uttalte her at det vil håndheves «ett regelverk for trafikk innen EØS-området og ett regelverk for trafikk fra Norge til land utenfor EØS-området». Som artikkelen vil vise, er dette en overforenkling. Selv om luftfartsloven «gjelder all luftfart i riket», vil i tillegg EØS-regelverket gjelde for luftfart som omfattes av EØS-avtalen.(4) Ot.prp. nr. 28 (2000–2001) punkt 3.1.1. Motstrid unngås på lovs nivå gjennom luftfartsloven § 1-1 andre ledd som fastsetter at «regler om utfylling og gjennomføring av EØS-avtalen på luftfartens område i denne lov [gjelder] foran lovens øvrige bestemmelser».(5) Ot.prp. nr. 28 (2000–2001) s. 34. På forskriftsnivå unngås motstrid gjennom luftfartsloven § 16-1 andre ledd som bestemmer at forskriftsbestemmelser som gjennomfører EØS-rett på luftfartsområdet «skal gå foran lovens alminnelige bestemmelser».
Reguleringsteknikken innebærer tilsynelatende vanntett gjennomføring av EØS-rett på luftfartsområdet. Statene kan imidlertid ikke vise til kollisjonsregler til fordel for EØS-retten for å avstå fra å revidere eventuell EØS-stridig lovgivning.(6) Sak 104/86, Kommisjonen mot Italia, EU:C:1988:171 (avsnitt 12). Videre inneholder ikke luftfartsloven uttrykkelige henvisninger til diskriminerings- og restriksjonsforbud i EØS-avtalens hoveddel.(7) Etter trygdeskandalen ble derimot betydningen av reglene om fri bevegelighet i EØS-avtalen synliggjort i folke-trygdloven § 1-3, jf. lov 25. november 2022 nr. 86 om endringer i folketrygdloven mv. (synliggjøring av folkerettslige forpliktelser til trygdekoordinering) del VI. Ved at de EØS-rettslige aspektene i første rekke blir ivaretatt gjennom forskrifter som gjennomfører forordninger, er det risiko for at statens plikter etter EØS-avtalens hoveddel havner i skyggen.