1.4 Den videre fremstillingen
595/2026

1.4 Den videre fremstillingen

I den videre fremstillingen finner jeg det hensiktsmessig å først forklare føre-var-prinsippet og prinsippets funksjon som en rettslig norm. Deretter vil jeg avklare om det er adgang til å bruke føre-var-prinsippet på dyrehelseområdet. Her introduseres Nordsjø Fjordbruk sammen med dyrehelseforordningen, og norsk rett på området. Dette for å vurdere om EØS-retten eller norsk rett er til hinder for anvendelsen av føre-var-prinsippet på dyrehelseområdet. Etter dette vil jeg redegjøre for domstolskontrollen ved føre-var-prinsippet og prinsippets rekkevidde.

Fordelen med en slik oppbygning er at det blir tydelig hva prinsippet innebærer. Det gjør det igjen enklere å forstå hvorfor det er aktuelt å vurdere om de vurderingene og avveininger føre-var-prinsippet bygger på er relevant på dyrehelseområdet. Samtidig er det ikke nødvendig å vurdere domstolskontrollen eller rekkevidden av prinsippet på dyrehelseområdet, hvis det ikke er adgang til å anvende det etter EØS-retten eller norsk rett.

Etter jeg har redegjort for føre-var-prinsippet og rekkevidden av det, vil jeg vurdere hvordan prinsippet kan anvendes på typetilfelle for flytting av fisk. I dette kapittelet avklarer jeg først hvorvidt det er hjemmel for å begrense flytting av fisk og hvilken betydning føre-var-prinsippet kan få i en slik vurdering. Med dette som bakgrunn kan det bli tydeligere hva som ligger til grunn for analysen jeg skal foreta av Mattilsynets praksis og vurderingen av om det ved denne er fare for brudd på dyrehelseforordningen.

Mattilsynets praksis skal drøftes først gjennom en vurdering av Mattilsynets veileder for flytting av fisk. Deretter gjennom en sak som har vært oppe for underdomstolene.(1) Se THOS-2022-117688 og LG-2023-55895. Vedtaket i denne saken er prøvd av tingretten og lagmannsretten og er bakgrunnen for saken i Nordsjø Fjordbruk. Overprøvingen var knyttet til om dyrehelseforordningen var til hinder for å anvende lovhjemmelen som ble vist til for å nekte flytting av fisk. I saken blir det derfor ikke tatt stilling til føre-var-prinsippets rettslige betydning eller rekkevidden av prinsippet som en vurdering i myndighetsutøvelsen. Det er derfor fortsatt aktuelt å vurdere vedtaket i lys av EØS-rettens krav til anvendelsen av føre-var-prinsippet.