3.1 Innledende
Selv om føre-var-prinsippet gir myndighetene adgang til å iverksette beskyttelsestiltak når det hefter usikkerhet på et område, viser EU-retten at adgangen ikke gjelder uten videre. Dette kommer eksplisitt til uttrykk i Nordsjø Fjordbruk og dyrehelseforordningens fortale. EFTA-domstolen uttaler i avsnitt 57 at tiltak som er mer vidtgående enn de som fremgår av forordningen må «være i samsvar med forordningens krav til risikovurdering og drift, og må derfor bygge på en konkret risikovurdering som er objektiv, uavhengig og gjennomsiktig og som ikke er basert på en rent hypotetisk risiko».(1) Se også dyrehelseforordningens fortale punkt 14 og 15.
At adgangen ikke gjelder uten videre, kan begrunnes i samme hensyn som ligger til grunn for kunnskapskravet som gjelder ved offentlig myndighetsutøvelse. Normalt følger det av forvaltningsrettslige grunnprinsipper at offentlige myndigheter må ha tilstrekkelig sikker kunnskap ved utøvelse av offentlig myndighet, slik som å iverksette tiltak som begrenser eller setter restriksjoner for borgernes rettigheter eller aktiviteter. I norsk rett fremgår dette for eksempel av naturmangfoldloven § 8 i tilknytning til beslutninger som påvirker naturmangfoldet. Et annet eksempel er forvaltningsloven § 17 om forvaltningens utredningsplikt, for å sikre et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag ved vedtak som gjør inngrep i borgernes frihet.(2) Lov 10. februar 1967 nr. 10 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven). Det offentlige har dessuten en plikt til å ha kunnskap om miljøforhold etter miljøinformasjonsloven §§ 8 og 9.(3) Lov 09. mai 2003 nr. 31 om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet (miljøinformasjonsloven). Kunnskapskravet og utredningsplikten kan knyttes til behovet for å sikre tillit til at forvaltningens avgjørelser er riktige, objektive og velbegrunnede.
Dette er hensyn som også må ivaretas for tiltak som ikke bygger på sikker kunnskap. Behovet for at offentlige beslutninger er veloverveide og rettferdige, og et behov for å unngå myndighetsmisbruk, er ikke noe mindre der det hefter vitenskapelig usikkerhet. I det følgende skal det derfor redegjøres for hva de rettslige rammene ved føre-var-prinsippet på dyrehelseområdet innebærer.