3.4 Personelt virkeområde
Til slutt må vi fastlegge nasjonalitetskravets personelle virkeområde i relasjon til EU- og EØS-retten. Hvilke rettssubjekter nasjonalitetskravet gjelder for, må fastlegges ut fra reservasjonen i EØS-avtalen Vedlegg VIII nr. 10. Ordlyden «gjelder den dagen avtalen blir undertegnet» oppstiller et skjæringstidspunkt. Dette innebærer at eierbegrensningene måtte være trådt i kraft innen signeringstidspunktet til avtalen.(1) EØS-avtalen Vedlegg VIII nr. 10. Videre må ikke Norge innføre nye begrensninger i fiskerilovgivningen overfor utenlandske eierinteresser.(2) Laurantzon og Arnesen (2020) side 98. Rettssubjektene som omfattes av deltakerloven § 5, beror på eierbegrensningene som gjaldt i 1992.
På skjæringstidspunktet var nasjonalitetskravet spredt i ulike lover. Den dagjeldende sjøloven er mest relevant.(3) Lov 20. juli 1893 nr. 1 om Sjøfarten (sjøloven av 1893). Paragraf 1 første ledd bestemte at et skip var norsk hvis det var eid av i) en norsk statsborger, ii) partrederi eller annet selskap hvor medlemmene hefter ubegrenset for selskapets forpliktelser, hvis norske statsborgere er medeiere for minst 6/10, iii) kommandittselskap, hvis norske statsborgere eier minst 6/10 av den ansvarlige kapital og minst 6/10 av kommandittkapitalen, eller iv) selskap med begrenset ansvar som ikke går inn under ii), hvis selskapets hovedkontor og styrets sete er i Norge og styrets flertall, herunder formannen, består av norske statsborgere som er bosatt i Norge og har bodd her i de to siste år, og norske statsborgere eier aksjer eller andeler svarende til minst 6/10 av selskapets kapital og kan utøve stemmerett i selskapet med minst 6/10 av stemmene.(4) Sjøloven av 1893 § 1 første ledd. Nasjonalitetskravet i sjøloven av 1893 gjaldt for fiskeribransjen allerede på 1970-tallet.(5) Ot.prp. nr. 32 (1970–1971) side 19. Deltakerlovens personelle virkeområde beror på eierrestriksjonene slik de lød i sjøloven av 1893 § 1 første ledd. Derfor er deltakerloven § 5 i dag tilnærmet identisk formulert som nasjonalitetskravet slik det lød i 1992.
På den bakgrunn, må vi tolke ordlyden «etablering» i EØS-avtalen Vedlegg VIII nr. 10. Etter alminnelig språkbruk omfatter ordlyden «etablering» utenlandske fysiske og juridiske personer som eier fiskefartøyer med tillatelse til å drive ervervsmessig fiske. Ordlyden sikter indirekte til rettssubjektene som benytter etableringsfriheten og kapitalflyten. Dermed gjelder nasjonalitetskravet for enhver eierinteresse i norsk fiskeflåte.