3.5 Terskelverdier og miljøkvalitetsmål i utkastet til utvinningsregelverket
I forrige delkapittel ble det vist at terskelen «serious harm» oppstiller en grense for uakseptabelt miljørisikonivå i ISA. En sentral utfordring er imidlertid å konkretisere denne terskelen tilstrekkelig, slik at den kan operasjonaliseres i beslutningsprosessen. I utkastet til ISA sitt utvinningsregelverk foreslås det derfor å etablere konkrete miljøstandarder knyttet til miljøkvalitetsmål. Terskelverdiene skal blant annet inkluderer biologisk mangfold, partikkelskyers tetthet og utstrekning, og sedimentasjonsrater.(1) Draft regulations on exploitation regulation 45 I tillegg skal det etableres systemer for kontinuerlig overvåking av disse indikatorene, og innføres mekanismer for å iverksette tiltak når målene er i ferd med å overskrides.(2) Ibid.
Standardene er detaljregulert i utkastet, der det fremgår at Rådet skal vurdere og godkjenne standardene utformet av LTC, så lenge disse er i tråd med «intent and purpose of the Rules of the Authority».(3) Regulation 94 Dersom de ikke godkjennes, sendes de tilbake for vurdering i LTC. Standardene kan inkludere (i) kvalitative og kvantitative kriterier, (ii) metoder, prosesser eller teknologikrav. Standardene vedtatt skal være bindende både for Rådet og for virksomhetshaverne. I 2022 bekreftet Rådet at bindende miljøterskelverdier skal vedtas, og disse vil blant annet inkludere «maximum level of harm that can be considered acceptable».(4) ISBA/27/C/42 De vedtatte kriteriene vil være bindende for Rådet i deres vurdering av om tillatelse skal gis til havbunnsmineralvirksomhet, og vil dermed oppstille materielle grenser for når tillatelse til utvinning kan gis. At de kan endres i lys av teknologisk utvikling og kunnskap gjør kriteriene dynamiske og tilpasningsdyktige i henhold til ny forskning og utvikling.
I 1994-avtalen er det fastslått at ISA før «the first plan of work for exploitation» blant annet skal konsentrere (eng. «concentrate») seg om å vedta «rules, regulations and procedures (…) incorporating applicable standards for the protection and preservation of the marine environment»(5) 1994-avtalen1(5)(g).. I tillegg til «timely elaboration» av «rules, regulations and procedures» (RRPs) i forbindelse med utvinning, inkludert de som omfatter beskyttelse av det marine miljø.(6) 1994-avtalen 1(5)(k). Spørsmålet er om ISA i lys av 1994-avtalen og senere uttalelser har bestemt at utvinningstillatelser ikke kan gis før slike terskelverdier er vedtatt.
1994-avtalen pålegger ISA å konsentrere seg om å få på plass RRPs før godkjenning av første utvinningsplan, og denne ordlyden oppstiller ikke en absolutt grense for om Rådet kan gi utvinningstillatelse før RRPs er vedtatt. Den uttrykker snarere en retningslinje eller prioritering av arbeidet. Samlet sett gir dette rom for skjønn og politiske vurderinger i ISA om hvorvidt utvinning eventuelt kan tillates før et endelig regelverk foreligger, fremfor en absolutt sperre mot slik godkjenning.
I juli 2021 utløste Nauru en toårsregel som satte en frist (9. juli 2023) for ISA til å vedta utvinningsregelverket. Regelverket er som sagt ikke ferdigstilt ennå (per 29.05.25). I juli 2023 kom ISA med to uttalelser om to-årsregelen og utformingen av RRPs for utvinning. I den første avgjørelsen uttaler ISA at to-årsregelen ikke fører til automatisk godkjennelse av utvinningsplaner og at utvinning ikke bør finne sted «in the absence of» RRPs. Men bestemmer likevel at dersom en søknad kommer før RRPs er vedtatt, skal de vurdere situasjonen «as a matter of priority (…) with a view to reaching a decision».(7) ISBA/28/C/25 I den siste avgjørelsen gjentar ISA at det ikke bør utvinnes mineraler kommersielt uten RRPs, og at eventuelle søknader som kommer inn før dette skal forsøke å komme til «a common understadning».(8) ISBA/28/C/24 ISA holder dermed døren åpen når det gjelder om de vil godkjenne en plan om utvinning før RRPs er vedtatt, men holder fast ved utgangspunktet om at det ikke bør utvinnes før RRPs er på plass.