3.6 Delkonklusjon
Kapittelet har vist at ISAs system for godkjennelse til havbunnsmineralvirksomhet er strukturert som en to-trinns prosess: Først vurderes søknader av ekspertkommisjonen LTC, og deretter fatter Rådet endelig beslutning. LTC er underlagt materielle miljøkriterier fastsatt i Koden, og må vurdere om en plan gir effektiv beskyttelse av det marine miljø. Selv om LTCs anbefaling formelt ikke er bindende for Rådet, gjør Rådets prosedyreregler det vanskelig å omgjøre en negativ anbefaling fra LTC. I tillegg er Rådet også bundet av miljøforpliktelser, slik at dersom LTC mener planen ikke er egnet til å sikre effektiv beskyttelse av det marine miljø, kan det argumenteres for at Rådet reelt sett er bundet av anbefalingen, i lys av plikten til å «ensure effective protection from harmful effects»(1) UNCLOS artikkel 145. Plikten er riktignok en innsatsforpliktelse, og utgjør ikke et absolutt forbud mot å gi tillatelse til havbunnsmineralvirksomhet, men en plikt til å iverksette adekvate tiltak.(2) Se punkt 3.4.1
Terskelen for når det oppstår en plikt til å avslå en søknad på miljømessig grunnlag avhenger av hvilket trinn i prosessen en befinner seg i: LTC eller Rådet. LTC har myndighet og plikt til å stoppe søknader om utforskning dersom virksomheten «would have serious harmful effects on vulnerable marine ecosystems». Denne ordlyden fremgår ikke av utkastet til utvinningsregelverket, og det er dermed uklart om tilsvarende skranke vil gjelde for søknad om utvinning. Rådet har etter UNCLOS artikkel 162(2)(x) en plikt til å avvise søknader der «substantial evidence indicating the risk of serious harm to the marine environment». Dette innebærer at visse nivåer av miljørisiko ikke kan aksepteres, uavhengig av andre hensyn. Plikten gjelder i alle fasene for havbunnsmineralvirksomhet: prospektering, utforskning, og utvinning. Selv om alvorlig skade utgjør det absolutte tillatte miljørisikonivå for havbunnsmineralvirksomhet, er den overordnede målsetningen å sikre effektiv beskyttelse fra skadelige effekter.(3) UNCLOS artikkel 145 (1); Gjerde/Jaeckel (2017) s. 6 Det betyr blant annet at Rådet må iverksette tiltak for å håndtere en plausibel risiko for alvorlig eller irreversibel skade, men er underlagt en plikt til å avvise en søknad dersom substansielle bevis indikerer at virksomheten utgjør en reell fare for alvorlig skade.