MarIus

5.2 Oversikt over tildelingsprosessene i Norge og ISA

Det kan først være hensiktsmessig å gi en visuell sammenligning over tildelingsprosessen i Norge og ISA. Skjemaet nedenfor gir en slik overordnet oversikt over hvordan tildelingsprosessen kan se ut i henhold til dagens regelverk og til utkastet til utvinningsregelverk i ISA. En utforskningskontrakt fra ISA gir enerett til å undersøke et område, og kan derfor langt på vei sammenliknes med en norsk utvinningstillatelse, som i førsteomgang også kun gir enerett til letevirksomhet.^{(1) Det kan stilles spørsmål ved om en «kontrakt» under ISA og en «utvinningstillatelse» i Norge innebærer forskjeller som vil ha betydning for miljøbeskyttelsen, for eksempel adgangen til å endre vilkårene og dermed praktisere adaptiv risikostyring. Dette faller imidlertid utenfor avhandlingens rammer.} Forskjellen er at den norske tillatelsen samtidig gir enerett til å søke om godkjenning av en utvinningsplan, mens en godkjennelse fra ISA bare gir fortrinnsrett ved senere søknad om utvinning. Tilsvarende kan en norsk utforskningstillatelse likestilles med retten til å prospektere under ISA-regimet: Begge gir en ikke-eksklusiv adgang til undersøkelser. Her er utgangspunktet imidlertid snudd: I ISA kan enhver prospektere så lenge området ikke omfattes av unntak og virksomhetshaver plikter å følge havbunnsregimet, mens det i Norge, som for utvinning, kreves både en tillatelse og at området er åpnet for havbunnsmineralvirksomhet.^{(2) Se punkt 4.2}

ISA har ingen parallell til det norske åpningsvedtaket. Selv om dette steget derfor ikke er med i tabellen over, påvirker det norske åpningsvedtaket likevel beslutningsgrunnlaget for senere tillatelser. Det henger særlig sammen med at konsekvensutredning ikke kreves når det søkes om utforsknings- eller utvinningstillatelse. En konsekvensutredning blir derfor gjennomført allerede på åpningsstadiet og utgjør en viktig del av beslutningsgrunnlaget ved vurderingen av om det skal gis utforskning- eller utvinningstillatelse.